Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag.
Regningen kom alltid på 1.000 kroner totalt. Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet. De fire fattige slapp å betale. Den femte betalte kr. 10, den sjette kr. 30, den syvende kr. 70, den åttende kr. 120, den niende kr. 180 og den tiende og rikeste skulle betale kr. 590.
Alle var fornøyd med ordningen inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på kr. 200,- per middag.
Fortsatt ville gruppen dele regningen etter skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale.
Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks andre, hvordan skulle rabatten fordeles?
Kr. 200 delt på seks ble kr. 33,33 i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og det var klart urimelig.
Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle,
og ville utarbeide et forslag. Det innebar at også den femte fikk spise gratis, og den sjette skulle betale kr. 20, den syvende kr. 50, den åttende kr. 90, den niende kr. 120, mens den rikeste fikk
redusert regningen fra kr. 590 til kr. 520. Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før.
Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart.
-Jeg sparte bare en tier, mens han sparte kr. 70 sa sjettemann og pekte på den rike tiendemannen.
Akkurat, sa femtemann, som også fikk kr. 10 i avslag. Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som jeg.
Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk kr. 20
i rabatt.
Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor. Dette systemet utnytter de fattigste.
Stemningen ble rask så hatsk at de ni banket opp tiendemann.
Neste kveld kom han ikke på middagen, så de spiste uten ham. Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner....
3 kommentarer:
Men så kommer spørsmålet. Hvor flat skatt vil du ha? Ingen fradrag? Ikke for næringsvirksomhet heller?
Har du regnet på hvor stor prosent skatt en må ha for å være provenynøytral?
Og hvordan hadde du tenkt at lavtlønnte skulle betale den prosentsatsen (forutsatt at du hadde regnet på det)
Og hvordan hadde du tenkt at de virkelig rike skulle gidde å betale denne prosentsatsen uten å flagge ut?
:o)
Jeg er ikke dummere enn at jeg ser behovet for et kraftig bunnfradrag, vi trenger en viss utjevningseffekt... For øvrig har jeg merket meg at flat skatt fungerer i Estland og Tsjekkia.
Da er vi enige når det gjelder bunnfradraget!
Jeg var også tilhenger av flat skatt til jeg satte meg inn i tallmaterialet. Jeg har tatt for meg endel "myter om flat skatt" på bloggen min.
http://tripletau.blogspot.com/
2006/06/myter-om-flat-skatt.html
Flat skatt i norge har blitt beregnet til å ligge på 38% (Stølen-utvalget). Dette betyr i klartekst at selv med et "kraftig" bunnfradrag, så ender store deler av middelklassen opp med større skatteprosent enn idag.
Se gjerne mine argumenter på min blogg. Jeg tar gjerne imot kritikk, og innrømmer at jeg ikke er noen fagøkonom.
Når det gjelder flat skatt i historisk lys, var det en "primitiv" skattereform som fungerte godt frem til (ca) etter første verdenskrig. En kan argumentere for at de baltiske lands økonomi også er på "primitivt" nivå per idag, slik at en direkte sammenlikning med andre land ikke nødvendigvis er relevant.
Det finnes også forskning som viser at den økonomiske veksten i disse landene var uavhengig av skatteomleggingen.
Uansett, de baltiske land gikk inn i EU i samme periode som flat skatt ble innført, slik at økonomisk vekst like gjerne kan forklares ut i fra en endring i vilkårene for det økonomiske rammeverket generelt.
Så har en jo også problemet med å kutte i fradragene. Faktisk er det jo de rikeste som taper mest på det, noe som får meg til å se for meg en kapitalflukt fra landet, som selvfølgelig ikke er ønskelig. Vi trenger kapitalen, og vi trenger gründere og verdiskapere.
Et annet problem er at det blir vanskelig å drive mindre foretak for seg selv.
Eksempel: To rørleggere. Begge tjener ca 300 000. En jobber i et rørleggerfirma. Den andre jobber for seg selv i en enmannsbedrift.
Den første har en som holder rede på avtalene sine, en som fører regnskapet for seg, og firmaet eier både kjøretøy og verktøy.
Den andre må gjøre alt kontorarbeide selv. Og må i tillegg betale omkostninger med å eie (eller leie) bil og verktøy.
Ingen ekstra fradrag? DET går hardt ut over mindre foretak.
Innfører en gradvis forskjellige særfradrag, ender en opp med at den "flate" skatten blir like komplisert som dagens progressive skatt, og selv om skatteprosenten i seg selv er aldri så flat, vil ETHVERT fradrag i virkeligheten gjøre systemet progressivt.
Dagens system er nok altfor komplisert, og aldeles ikke rettferdig. For å bøte på de problemene står en faktisk friere hvis en oppgir prinsippet om "flathet", og for eksempel innfører et forbedret og forenklet PROGRESSIVT system. Fordi en her kan ta bedre hensyn til inntektsevne, utgifter, etc.
(Blir bortreist en ukes tid, så vet du hvorfor jeg ikke kommenterer ditt eventuelle svar umiddelbart)
:o)
Legg inn en kommentar