Usant om E18

Oslo er på gal vei med E18, hevder SVs Sunniva Holmås Eidsvoll, og påstår at prislappen på ny E18 er minst 40 mrd. Det stemmer at vestkorridoren ligger innen i Oslopakke 3, en pakke som i 2013-kroner hadde en totalramme på 75 mrd. Velgerne bør likevel merke seg at Eidsvoll unnslår noen helt sentrale punkt. Under reforhandlingen i 2012 ble partene enige om at bidraget til ny E18 skulle være 5,3 mrd, ikke 40 mrd. Som følge av at prosjektet har økt i omfang er prislappen i dag 40 mrd, og derfor har byrådet vedtatt en høringsuttalelse der det fremgår at E18 ikke må øke biltrafikken i Oslo, og heller ikke gå på bekostning av viktige kollektivtiltak. Kostnadene for prosjektet må ned, og investeringene må innrettes for å bedre fremkommeligheten for buss og syklister. Det er rett og slett usant at byrådet vil bruke 40 mrd på E18!

Piske liv i en død hest 

Unni Hellands raljering med Osloskolen i Dagsavisen 11. august gir en glimrende anledning til å korrigere noen av de feilaktige og unøyaktige påstandene hun presenterer oss for. "Prestasjonslønn gjør det lite attraktivt å ha elever i sorg eller med ADHD", skriver hun. Hvor hun har det fra, er ikke godt å si. Hung bygger trolig deler av sin argumentasjon på ett kulepunkt i Oslo Høyres program, der det står at vi vil "innføre resultat- og prestasjonsbaserte lønninger for lærere". At hun velger å fremstiller dette som om det kun er elevenes resultater som skal resultere i lønnsbonus, får stå for hennes regning. Vi er opptatt av lærernes resultater og prestasjoner. Når hun samtidig antyder at Astrid Søgnen leser hennes kronikk, slik en viss person leser Bibelen, må det være lov å undres om bjelken i Hellands øye gjør det vanskelig å les Høyres program?

 

Høyre er Osloskolepartiet, og vi vet at de gode resultatene skapes hver dag i møtet mellom elever og lærere. I programmet skriver vi derfor: "Lærerne er skolens viktigste ressurs. For å utvikle Oslo-skolen videre må vi derfor tiltrekke oss de beste lærerne og de dyktigste rektorene gjennom å tilby utfordrende arbeidsoppgaver, gode arbeids og lønnsbetingelser og muligheter til etter- og videreutdanning".

 

Kulepunktet om endring av lønnssystemet, må leses i lys av brødteksten i programmet, og det må sees i sammenheng med dagens lønnssystem i Oslo kommune. Lønnssystemet er i all hovedsak ansiennitetsbasert. Lærerne er plassert i lønnsrammer, med automatiske opprykk, basert på hvor lenge man har jobbet, ikke på hva slags jobb man har gjort. Kun hvis det settes av midler sentralt, er det rom for lokale lønnstillegg, der ett av fem kriterier allerede i dag heter "mål å resultater".  I Oslo har kommunen god dialog med fagforeningene, og en endring vil derfor være resultat av en forhandlingsprosess.

 

Siste medarbeiderundersøkelse for lærere viste for øvrig en gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet på 4,7 mot 4,5 i Oslo kommune samlet. Det å bli sett og verdsatt av sin leder, er et sentralt element i det å trives på jobb. Muligheten for å bruke lønnstillegg er derfor ett, blant flere, verktøy vi ønsker å videreutvikle for skoleledelsen, slik at lærerne skal trives enda bedre på jobb.

 

Helland forsøker også å piske liv i en død hest, når hun gjentar påstanden om at de ansatte ved Haugerud skole er "kneblet" og ikke har anledning til å ytre seg. Det er tilbakevist av rektor, av Søgnen, av skolebyråd Haugli, og av lærerne ved skolen. Jeg vil anbefale Helland å lese lærer Jørn Damsloras innlegg i Aftenposten 11. mai, der han bl.a. skriver: "Vi hadde nok endret en del formuleringer i powerpointen om vi hadde visst at mediene skulle ta en side av denne store muntlige presentasjonen ut av sin kontekst og presentere den som sannheten om Haugerud, men for meg som ansatt på skolen er dette er perifert dokument."

 

Helland har åpenbart en agenda, litt uklart hvilken, men den skiller seg Høyres agenda. Vi vil fortsette jobben for å sørge for at alle barn har gode forutsetninger for å lære når de begynner på skolen. Vi vil fortsette jobben med å rekruttere landets beste lærere og personell til Oslo-skolen og Oslo-barnehagen. Vi fil fortsette jobben med å redusere frafallet i videregående skole. Og sist, men ikke minst, vi vil fortsette å tilby undervisning og opplæring tilpasset den enkelte elev.

Hippiebevegelsen hadde sin slogan "Make Love Not War". Byrådet i Oslo er litt mer formelle, og  byrådssaken "Stolte Oslo" står det: "Alle som bor i Oslo skal åpent og fritt kunne leve sine liv, basert på likeverd og gjensidig respekt, uavhengig av kjønn, seksualitet og hvem de forelsker seg i eller velger å leve sammen med." 

For det store flertallet av oss skeive i Oslo er dette en treffende beskrivelse, men både i krig og kjærlighet er det risikofaktorer, og i begge tilfeller er den en ting som gjelder; Beskyttelse! 

Stat og kommune gjør mye: Gratis kondomer, lavterskel testing, informasjon til ungdom, kompetanseheving hos helsepersonell, kompetanseheving hos undervisningspersonell og målrettede tiltak mot identifiserte risikogrupper. Vi kommer likevel ikke unna det faktum at MSM-befolkningen selv må stå for en holdningsendring. Når MSM-miljøene diskuterer mulighetene med PEP (post-eksponerings-profylakse) og PrEP (pre-eksponerings-profylakse), er det lett å glemme at det også finnes andre sykdommer.

I gruppen menn som har sex med menn (MSM) er det et lite mindretall som ikke har forstått at frihet og ansvar går hånd i hånd, og det har gitt en dyster oppblomstring i smittetilfeller. 

Grafene for MSM-gruppen sammenfaller nå med formen på Holmenkollbakken - sett fra nord-øst. I 2014 sto MSM-gruppen for 50 % av de 682 gonoretilfellene, 32,6 % av de 249 HIV-tilfellene, og 72 % av de 189 syfilistilfellene. MSM-gruppen må gripe tak i problemet, skjerpe seg og bruke beskyttelse! 

La oss se en oppblomstring i kjærlighet, ikke sykdommer! 

Helse er helse, politi er politi!

Busstragedien i Årdal var nylig på nytt i media. NRK valgte vinklingen at Luftambulansen nektet å frakte politifolk til åstedet. Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund følger opp og uttaler at "liv og helse må komme først". Han mener følgelig at Luftambulansen tok feil.

Umiddelbart kan det høres besnærende ut. I et kortsiktig perspektiv er det mange handlinger som kan virke formålstjenlige, men som vil ha langsiktige følger. Det er derfor vi har en streng helselovgivning. Det er også derfor Luftambulansen ikke skal frakte bevæpnet politi inn i skarpe operasjoner.

Tenk deg en gisselsituasjon; Beregnende, men tilregnelige gjerningsmenn har bedt om hjelp til å behandle eller evakuere skadde gisler.

I en slik situasjon skal det ikke være uklart om det er hjelpepersonell, eller tungt bevæpnet politi, som stormer ut av ambulansebiler eller luftambulanser. I den enkelte sak kan det fremstå som hensiktsmessig, men det er kun i et kortsiktig perspektiv.

Hvis det gjøres ett unntak i en sak, vil tvilens frø være sådd, og det skapes en unødig usikkerhet omkring helsevesenets opptreden i fremtidige saker.

Luftambulansen står forbilledlig rakrygget i denne saken, og en slik konsekvent holdning redder mange liv på lang sikt.

Tungvektskamp

Det var ikke overraskende at Sveinung Stenslands oppfordring om å ta ansvar for egen helse har skapt litt oppstandelse. Han sier blant annet:
"Det er egentlig bare noen små grep som skal til, så begynner du å gå ned i vekt. Så forsøker da store deler av det politiske miljøet å fremstille det som om det er nesten umulig å redusere vekten. Det er ikke riktig."  

Les om Stensland i VG her.

Det er heller ikke overraskende at Jørgen Foss er kjapt frempå med sitt vanlige og forutsigbare budskap, som kan oppsummeres med at han er forbannet, tar utspillet tungt og føler seg krenket, på vegne av alle overvektige i Norge.

Les om Foss i VG her.

Etter å ha lest begge artiklene stusser jeg litt. Foss siteres på følgende:
"Det eneste Stensland bidrar til med måten han snakker om dette problemet på, er å stemple overvektige som late dyr som ligger på sofaen og spiser potetgull. Han latterliggjør hele problemet og alle de overvektige som sliter."

Jeg kan ikke se at Stensland har omtalt noen som dyr?
Jeg kan ikke se at Stensland har latterliggjort noen?
Jeg kan ikke se at Stensland nevner sofa?
Jeg kan ikke en gang se at Stensland har nevnt potetgull (nøtter ja, men ikke potetgull)?

Stensland bruker seg selv som eksempel på at det er mulig å få resultater med enkle grep. Det har Foss også gjort til stadighet. Men det er et par stor forskjell på disse to:

Stensland holder seg til saken, viser til det personlige ansvar, bruker seg selv, og tillegger ingen andre holdninger eller uttalelser som det ikke finnes dekning for.

Jørgen Foss bruker Ap-skoleringen sin, går på Stensland som person, tillegger ham holdninger, tillegger ham utsagn det ikke finnes dekning for, og velger for øvrig sin sedvanlige strutsetilnæriming. Skyv hodet ned i sanden og skyld på alle andre!

Det er greit at man kan være politisk uenige om hvor grensen for politikk kan, skal og bør gå, men når det skal debatteres må det kunne forventes et minimum av redelighet fra de som engasjerer seg.

Her har Jørgen Foss feilet, kolossalt, og ennå er valgkampen bare så vidt i gang... Kan vi vente mer fra den kanten?

Restart: Teller ned til kommunevalget mandag 14. september 2015

Ok! Seks år er en lang pause på en blogg, men vi forsøker en liten restart. Det er fem måneder igjen til valget. Valgdagen 14. september 2015 blir spennende, men det må være lov å tro at Høyres track-record, kombinert med faktiske løsninger for fremtidens Oslo, vil sikre fortsatt borgerlig styre.

Skjønt valgdag og valgdag, fru Blom. 

Forhåndsstemmeperioden er 10. august til 11. september, mens hovedvalgdagene er søndag 13. og mandag 14. september.

Visste du forresten at Oslo kommune søker etter valgmedarbeidere? Hvis du oppfyller nedenstående krav, vil Oslo kommune ha kontakt med deg. 

Valgloven stiller strenge krav til at det leveres et korrekt valgresultat. Derfor stilles det krav til at du for å jobbe som valgmedarbeider må:

• Være nøyaktige og kunne jobbe under press
• Følge arbeidsbeskrivelser
• Kunne delta på obligatorisk opplæring i forkant av forhåndsstemmeperioden/valgdagene
• Kunne jobbe begge valgdager og/eller hele forhåndsstemmeperioden
• Være fylt 18 år
• Ikke stå på liste ved årets valg
• Være vant til å bruke PC. Alle som ønsker å jobbe med valg må søke via et elektronisk søknadsskjema over nett og ha en egen e-postadresse og mobiltelefon.

Mer informasjon finner du på kommunes nettsider. 

Som sagt, seks år er lang tid, så hva har jeg gjort - siden det ikke har blitt all verdens blogging? Jeg har jobbet, så klart, jeg har sittet som varamedlem for Høyre i Oslo bystyre, Helse- og sosialfraksjonen, og ikke minst; jeg har reist både i Norge, Europa og resten av verden, så da passer det vel med et feriebilde? Geiranger - og ja, landskapet er så sykt stilig!

Bystyremøte

Mmm... Hvordan skulle man fått tiden til å gå i bystyremøte, uten tilgang til bredbånd? Når posisjonen soler seg i glansen fra de fantastiske resultatene i Oslo kommune, mens opposisjonen surmuler i skyggen, kan det bli litt kjedelig i lengden.
Spennende å se hvordan Ap og SV forsøker å angripe, uten noe som helst tanke for konsekvensen av egen politikk. Gerhardsen jr ønsker f.eks. at Oslo kommune ikke lenger skal sette av penger til rehabilitering av skolene. I stedet skal man gå tilbake til det gode velprøvde systemet med å skyve på vedlikeholdskostnadene, helt til skolebygningene raser ned rundt barna. Kongeforslag, Gerhardsen! Kom med noen flere slike, så vinner vi neste Oslovalg på walk over...