Når man runder runde år skal det markeres. Det var i hvert fall den beskjeden jeg fikk fra gode venner, etter å ha avslørt at jeg planla å nøye meg med en markering i Melbourne, langt, langt hjemmenfra (hvilket jeg også gjorde). Men det var ikke godt nok for enkelte, så da ble det fest i Oslo også. At vedkommende som "tvang" frem festen valgte å stikke til Berlin er en annen sak (ja Burkha, det er deg!). Fest ble det okke som. Og for de som er på utkikk etter et intimt sted å feire med sine 40 nærmeste venner og bekjente, kan jeg nå anbefale Pavilion. Supre lokaler, super betjening, og skikkelig snasen fingermat! Det ble en kveld jeg ikke vil glemme med det første, og jeg fikk selvsagt betale for det på lørdag, men such is life!
Imidlertid var det på nære nippet at det ikke ble noen fest. Hvorfor, spør du? Vel, det har seg sånn at jeg mandag var en svipptur i Molde. (Hvis noen har en idé om hvordan man slår ihjel tre timer i Molde en mandag formiddag, hører jeg gjerne fra vedkommende...) Anyways, da jeg endelig kom meg tilbake til sivilisasjone, et stykke utpå kvelden, ble jeg ringt opp av en kollega. Kunne jeg stikke til London på onsdag morgen? Joda, klart jeg kunne det, men hvorfor? Bakgrunnen var et forum mellom arbeidstakerorganisasjoner og en av de større OTP-tilbyderne. Dermed havnet jeg i eksklusivt selskap med bl.a. et par LO-topper, og representanter fra arbeidslivet for øvrig på fly til London for et par netter på The Strand Palace Hotel. Dvs. samme fly og samme fly, noen flyr business, men vi får anta at det var grunnet gullkort og ikke ekstravaganse på medlemmenes penger (nei, det var ikke meg...) Selvsagt mistet SAS bagasjen min, men takket være generøs reiseforsikring var det bare en unnskyldning for å shoppe litt. Lærerikt innhold på konferansen var det også, selv om det som brant seg fast var møterommet andre dagen. Siden The Strand Palace var fullbooket, svippet vi over gaten til The Savoy. Hva kan jeg si? Hotellet fortjener absolutt sitt rykte som ett av verdens mer luksuriøse hoteller. Faktisk såpass luksuriøst at enkelte fra LO syntes det var ubekvemt å benytte toalettfasilitetene (som var bemannet), og derfor svippet over gaten igjen hver gang naturen kallet... Som det luksusdyr jeg er innerst inne, nøt jeg det til fulle!
Hvorom enn er, grunnet partyet måtte jeg si nei til å bli med på Les Miserables, i stedet fikk jeg gleden av å sitte fem timer på Heathrow, og å ankomme Oslo nærmere 00:45 på natten... I retrospektiv kan man vel si at jeg ville vært VEL så uthvilt fredag, om jeg hadde tatt morgenflyet til Oslo... På en annen side ville jeg da gått glipp av champis-vorspiel på jobben, og med tanke på at vi åpnet flaskene med sabel, var det i grunnen verdt all umaken!
Så derfor, til alle dere som var med å gjøre fredagens feiring så perfekt som den ble, TUSEN TAKK!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar